Om Oss

Cappelen Gruppen eies av familien Cappelen på Ulefoss. Gruppen er en videreføring av familiens virksomheter på Ulefoss, med røtter tilbake til 1729, året da Didrik von Cappelen (1699-1768) kjøpte de første eiendommene i området.

Nyheter
Forretningsområder

FORRETNINGSOMRÅDER

Cappelen Gruppens virksomhetsområder
er delt inn i to hovedområder:

ULEFOS GRUPPEN

FORVALTEDE VIRKSOMHETER

  • Eiendomsutvikling/forvaltning
  • Kraftproduksjon og salg
  • Nye forretningsområder
  • Skogsdrift
  • Jordbruk
  • Holla Gård ANS

    Holla Gård ANS

    <- Tilbake

    Holla Gård er Telemarks største gårdsbruk
    med et areal på ca. 1100 daa dyrket mark.

    Helt siden 1676 har Holla Gård hatt samme eiere som Ulefos Jernværk, og gården har tilhørt Cappelenfamilien fra 1835.

    Etter at melkeproduksjonen opphørte i 1987, er virksomheten konsentrert om produksjon av korn, grass og oljevekster på gårdens egne arealer, samt på ca 350 daa innleid areal, bl.a arealer på Ulefoss Hovedgård.

    Holla Gård har siden 2016 vært forpaktet bort.

  • Brennebu AS

    Brennebu AS

    <- Tilbake

    Brennebu AS (tidligere: S.D. Cappelen ANS) ble etablert 6. februar 1891.

    Etter at Cappelen Holding AS ble skilt ut som eget selskap i 2001 og overtok de fleste oppgavene i Brennebu AS, er virksomheten i dag knyttet til eiendomsforvaltning og noe utleie. Selskapet står som eier av Cappelen Gruppens eiendommer på Ulefoss.

    Cappelen Holding AS er ansvarlig for drift og utvikling av selskapet.

  • S.D. Cappelen Skoger

    S.D. Cappelen Skoger

    <- Tilbake

    Grunnlaget for Cappelen Gruppen ble lagt i 1729 av Didrik von Cappelen (1699-1768) da han kjøpte de første gårdsbrukene Tyri og Dorholt i Lunde med tilhørende skog.

    Skogeiendommene utgjør i dag ca 226 000 daa godt drevet skog, hvorav ca 150 000 daa er produktivt skogsareal. Eiendommene er fordelt på selskapene S.D. Cappelen Skoger (Nome, Skien og Drangedal), Silvi Montana (Tokke og Kviteseid), Hellestvedt Bruk AS (Bamble) og Vold og Nenset Brug AS (Skien).

    Virksomheten omfatter bl.a skogsdrift, skogkultur og viltforvaltning, samt utleie av boliger og fritidshus. Totalt omfatter utleievirksomheten ca. 40 utleieobjekter.
    Det avvirkes årlig ca. 25 000 m3.

    Jakt og viltpleie utgjør også en viktig del av virksomheten.

    Skogadministrasjonen er samlokalisert med Cappelen Holding AS på Ulefoss.

  • Silvi Montana

    Silvi Montana

    <- Tilbake

    Silvi Montana omfatter Cappelens skogeiendommer i Tokke og Kviteseid.

    For ytterligere informasjon, se S.D. Cappelens Skoger.

     

  • Ulefoss Kraftverk DA

    Ulefoss Kraftverk DA

    <- Tilbake

    Ulefoss Kraftverk DA ble bygget i 1963 av H.S.D. Cappelen
    (1892-1980) og D. Cappelen (f. 1923).

    Kraftverket har en årlig middelproduksjon på ca. 40 GWh. Ulefoss Kraftverk DA ligger ved Ulefossen. Vegg i vegg ligger Ringeriks Kraft Aall-Ulefos AS. Kraftverkene utnytter i fellesskap vannføringen i Eidselven ved Ulefossen.

    Ulefoss Kraftverk DA har installert en Kaplanturbin med en total slukeevne på
    80 m3/sek og 11 meters fallhøyde. Kraftverket driftes i dag av Statkraft Energi AS, mens Cappelen Holding AS er ansvarlig for utvikling og forretningsførsel.

     

Historie
VÅRE RØTTER

Cappelen Gruppen

Cappelen Gruppens virksomheter har en lang historie i Ulefoss og omegn. Det hele startet så langt tilbake som i 1729, det året Didrik von Cappelen (1699-1768) kjøpte de første skogeiendommene i området.

I 1835 kjøpte Diderik Cappelen (1795-1866) det som den gang het Holden Jernværk av den norske stat. Navnet ble allerede året etter endret til Ulefos Jernværk.

Diderik Cappelen konsentrerte seg i første rekke om å etablere lønnsom og god drift ved jernverket. Han la om driften ved verket ved å utvide støperiet og redusere stangjernproduksjonen. I 1848 fikk han bevilling til å starte sagbruk på Ulefoss.

Diderik Cappelens sønn, Severin Diderik Cappelen (1822-1881) overtok eiendommene og øvrige virksomheter i 1854. Han fortsatte farens drift ved jernverket, og bygde nytt sagbruk i 1881. I tillegg utvidet han eiendommen ved oppkjøp av skogeiendommer i Holla, Lunde, Solum, Lårdal og Kviteseid. Han la også grunnlaget for at Holla Gård ble en storgård ved å slå sammen Tveitgårdene og to Hollagårder.

S.D. Cappelen hadde en yngre bror, August Cappelen (1827-1852), som tross sin korte levetid rakk å bli en anerkjent og betydelig billedkunstner. August Cappelen hadde stor forkjærlighet for naturen i hjemtraktene, og flere av hans motiver er hentet fra traktene rundt Ulefoss.

I 1860 ble områdene rundt Norsjø rammet av storflom. Vannmassene fra elven gjorde betydelige skader på jernverket. Takket være stor innsats fra folk i bygda ble det bygget en voll som hindret ytterligere ødeleggelser. Ulefos Jernværk ble reddet. Som takk for innsatsen forærte Severin Diderik Cappelen ny kirke på Ulefoss. Kirken ble innviet i 1867. Det var også i Severin Diderik Cappelens tid at hovedbygningen på Holden fikk sin nåværende form. Den gamle bygningen fra ca. 1730 ble innlemmet i det nye bygget i 1857.

I 1885 overtok sønnen Diderik Cappelen (1856-1935) virksomhetene. Jernverksdriften gikk inn i en ny epoke ved bruk av elektrisk kraft. Den første tiden ble elektrisitet bare benyttet til belysning, men på begynnelsen av nittenhundretallet ble det også tatt i bruk i driften ved jernverket. Gruvedriften i Fensgruvene ble lagt ned. Med tanke på fremtidig bruk av elektrisk kraft i jernverksproduksjonen, kjøpte Diderik Cappelen vannfallene ved Vrangfoss i 1907.

Sønnen, Harald Severin Diderik Cappelen (1892-1980) overtok virksomheten i 1919. Både under hans og sønnen Diderik Cappelen (f. 1923-2017) sitt eierskap har virksomhetene i Cappelen Gruppen blitt ytterligere modernisert og utvidet. Driften ved Ulefos Jernværk, på Holla Gård og i S.D.Cappelen Skoger har gjennomgått store forandringer, og nye virksomheter har kommet til.

I dag er det Carl Diderik Cappelen (f. 1955) og Johan Diderik Cappelen (f.1988) som fører den tradisjonsrike virksomheten videre inn i en ny, utfordrende og spennende fremtid.

Ulefoss Kraftverk

Der Eidselven renner ut i Norsjø, ligger Ulefossen. Fossen og fallrettighetene her har fra begynnelsen av 1890-tallet vært delt mellom familiene Cappelen og Aall, som holdt til på hver sin side av elva.

 

Der Eidselven renner ut i Norsjø, ligger Ulefossen. Fossen og fallrettighetene her har fra begynnelsen av 1890-tallet vært delt mellom familiene Cappelen og Aall, som holdt til på hver sin side av elva.

I 1960 gjorde S.D. Cappelen avtale med Aall-Ulefos Brug om å bygge ny reguleringsdam ovenfor Ulefossen. Den gamle nåledammen var ikke egnet til moderne kraftverksdrift, og det ble derfor anlagt ny dam. Dammen eies i fellesskap av henholdsvis Ulefoss Kraftverk og Aall-Ulefos Kraftverk.

Ved årsskiftet 1960/61 startet arbeidet med byggingen av den nye kraftstasjonen, Ulefoss Kraftverk. 18. januar 1963 sto Ulefoss Kraftverk ferdig, og prøveproduksjon kunne starte. Etter en del justering og etterarbeid kom kraftverket i normal drift fra midten av mars samme år.

HOLLA GÅRD

Den eldste skriftformen for Holla var en sammensetning av halr og vin, som betyr et sted med hellende beliggenhet. Og Holla Gård ligger, som navnet tilsier, høyt og fritt med hellinger fra høydedraget mot sør og øst.

Man skrev Hollen i 1527 og Holden i 1602. På 1890-tallet gikk man tilbake til å bruke Hollen, men siden 1917 har Holla vært benyttet.

Holla Gårds historie er nært knyttet til Ulefos Jernværks historie. I 1676 kjøpte forretningsmannen Halvor Sørensen Borse, eier av Fossum Jernværk, Ulefos Jernværk og Holla Gård. Siden den gang har gården og jernverket hatt samme eier.

Da Diderik Cappelen (1795–1866) kjøpte Holden Jernværk i 1835, fulgte Holla Gård med, og har siden tilhørt Cappelenfamilien.

Sønnen, Severin Diderik Cappelen, slo sammen Holla nordre og Holla søndre, samt Tveit vestre og østre, som lå mellom Holla og Melteig. Gården er i dag på ca. 1100 daa jord og er Telemarks største gårdsbruk.

Gården har ingen skog, da disse er samlet i S.D. Cappelen Skoger.

Det er fire bygninger på Holla Gård. Etter et lynnedslag i 1868 ble den nåværende driftsbygningen oppført, og senere modernisert med blant annet to korntørker. Våningshuset er fra ca. 1800. Det har siden blitt påbygd, samt blitt modernisert i 1994. I tillegg finnes det gamle meieriet og den gamle stallmesterboligen.

S. D. CAPPELEN SKOGER

I 1729 kjøpte Didrik von Cappelen (1699–1768) de første eiendommene i Lunde i Telemark. Dette dannet grunnlaget for dagens skogeiendom, som består av            ca. 188 000 daa skog fordelt på kommunene Nome, Skien, Drangedal, Kviteseid og Tokke.

Skogene rundt Ulefoss var, i tillegg til gruvene på Fen og vannfallet, en forutsetning for etablering av jernverksvirksomhet. Behovet for trekull til utvinning av råjern i masovnen var stort, og jernverkseieren hadde førsterett til skogsvirke innenfor en cirkumferens på ca. 30 kilometer. Hogst, kjøring og kullbrenning var en betydelig virksomhet i nærområdene rundt Ulefoss, og ble etter hvert utvidet til områder lenger unna jernverket. Denne virksomheten opphørte på 1870-tallet da råjernsfremstillingen ved hjelp av trekull stoppet.

Skogen var en viktig arbeidsplass på landsbygda. Hogst, kjøring, fløting og barking ga arbeid til mange. Helt fram til tomannssagen kom på 1920-tallet og barkespaden rundt 1930, hadde skogsarbeidet foregått med øks. Skogsarbeiderne utførte arbeidet med to økser: en fellingsøks og en kvisteøks. Transporten av tømmeret foregikk med hest og ved fløting.

Etter hvert ble skogsdriften mekanisert. Øks og hest ble byttet ut med motorsag (1940-tallet) og traktor. Et godt utbygd skogsbilveinett medførte at det ble mer rasjonelt å frakte tømmeret med biler enn via vannveiene, og arbeidet med fløtingen opphørte. I skogsbygda Landsmarka arbeidet det på 1940- og -50- tallet mellom 150 og 200 mann i skogen vinterstid, noe som viser hvor stor og viktig arbeidsplass dette var for lokalbefolkningen.

Dagens skogsdrift foregår vesentlig med store skogsmaskiner som både hogger, kvister og frakter tømmeret fram til skogsbilvei.

Kontakt
KONTAKT OSS

Cappelen Holding AS

S.D. Cappelen Skoger

Brennebu AS

Ulefoss Kraftverk DA

 

Besøksadresse: Jernværksvn 12, 3830 Ulefoss
Postadresse: Postboks 103, 3831 Ulefoss
Mail:  cho@cho.no
Telefon: +47 35 94 94 94
ÅPENHETSLOVEN:  Informasjon, vurderinger og redegjørelse for Cappelen Holding AS og Ulefos Holding konsernet er publisert på https://ulefos.com . Kontakt eventuelt cho@cho.no for spørsmål eller mer info.